Innledning på fagseminaret «Gïele lea faamoe – Power of language»

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsens tale ved åpningen av Tjaktjen Tjåanghkoe og innledningen til fagseminaret «Gïele lea faamoe – Power of language», i Snåsa 19. september.

Ođas | Almmuhuvvon , ođasmahtton

Gïelelutnjeme daelie!

Kjære alle sammen,

I år er FNs internasjonale år for urfolksspråk. Unesco har fått ansvaret for å lede arbeidet med det internasjonale året for urfolksspråk. Det er også opprettet en styringsgruppe for urfolksspråkåret. Styringsgruppa består av representanter fra 7 urfolksområder og deres stater. Sametingspresident Aili Keskitalo er urfolkrepresentanten fra det arktiske området og er også en av lederne i styringsgruppa.

I dette året ønsker FN å synliggjøre og fremme urfolksspråkenes situasjon, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes fremtid. Språkåret planlegges avsluttet med en global konferanse med et sluttdokument som er en veiviser for det videre arbeidet med bevaring og utvikling av urfolksspråk. Dere kan finne mer informasjon om språkåret på urfolksspråkårets hjemmeside, en.iyil2019.org. På den nettsiden kan man også se et kart med aktiviteter og hendelser som skjer i forbindelse med urfolksspråkåret. Jeg anbefaler dere å gå å se hvilke hendelser og arrangementer som finnes.

Unesco har uttalt at halvparten av alle språkene i verden vil forsvinne om det ikke settes i gang tiltak for å bevare språkene. Av verdens om lag 6-7000 forskjellige språk, kan flere tusen av disse språkene forsvinne og mange språk er dessverre allerede borte. Urfolksspråk er i spesielt utsatt – cirka 2680 språk er truede språk i henhold til Unescos liste over truede språk, og alle de samiske språkene er å finne på denne listen.

Sametinget ser at språk er en grunnleggende ferdighet hos oss mennesker. Språk utvikles fra vi blir født og følger oss gjennom hele livet. Gjennom språk kan vi kommunisere med omverden, utrykke følelser, tanker og drømmer, skape samhandling og forstå verden omkring oss. Språket har betydning for vår identitetsutvikling og identitetsfølelse, og sier noe om hvem vi er som menneske. Språk vil også ha betydning for vår motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling. Språk er med andre ord avgjørende for oss mennesker.

Vi ser også at samiske språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet. Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet. Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre. Gjennom språket vokser det frem en tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språket.

Derfor jobber Sametinget med å bevare og revitalisere de samiske språkene, og styrke språkenes status i samfunnet. Sametinget har i år satt i gang Gïelelutnjeme – Sametingets språkstrategi. Det er veldig passende at dette skjer i det internasjonale året for urfolksspråk. Gïelelutnjeme legger fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå. Det vil være en særlig satsning på språktilbud til barn og unge, da det er barn og unge som er fremtidens språkbærere. Gïelelutnjeme er Sametingets langvarige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år.

Sametingets visjon med Gïelelutnjeme er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Tanken er at samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norskspråklige.

Gïelelutnjeme bygger på et langsiktig arbeid og på oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket. Strategiene i Gïelelutnjeme vil være Sametingets styringsdokument for det videre arbeidet for oppfølging av Hjertespråket. For å få til et helhetlig og samstemt løft av samiske språk og samisk språkpolitikk er det avgjørende at nasjonale, regionale og kommunale myndigheter spiller på lag. På denne måten kan vi legge til rette for at de samiske språkene blir naturlige og levende språk i samfunnet.

Jeg vil kort fortelle om de forskjellige innsatsområdene i Gïelelutnjeme og litt om hva vi ønsker under de forskjellige innsatsområdene. Innsatsområdene i Gïelelutnjeme er språktilbud til barn og unge, synliggjøring og samarbeid og kompetanseheving og rekruttering.  

Innsatsområde Språktilbud til barn og unge

Språk er lek, kommunikasjon, utforskning og forståelse. Språk er å uttrykke seg, delta i samfunnet og forteller hvem du er. Språk er minner og noe som samler oss. Språk er mestring, gir trøst og mot, og åpner for livslang læring. Å gi barn og unge tilgang til språk er derfor en av våre viktigste oppgaver.

Barn lærer språk fra de blir født, og foreldre og familie er barns nærmeste samarbeidspartnere i språkinnlæringen. Det språklige fundamentet legges i barneårene, der gode og trygge støttespillere og voksenrelasjoner er viktig for barnas språkopplæring.

Det er derfor en forutsetning at barn hører og bruker samiske språk i barnehage, skole og ellers i hverdagen. Språkteorier vektlegger viktigheten av utviklingen av barns begrepsforståelse, ordforråd, setningsoppbygging og språkbruk fra de er små. Barns språkinnlæring legger grunnlaget for hele livet, og et godt språkmiljø spiller på denne måten en avgjørende rolle for språkinnlæringa. Vår hovedoppgave vil være å bygge robuste og gode språkmiljø, som skaper mulighet for opplæring og bruk av språket i lokalmiljøet.

Litteratur hjelper oss til å utvikle språket og ordforrådet, og utvider vår bevissthet og gir nye ideer og begreper å tenke med. Litteratur stimulerer fantasien, og trener oss i å skape indre bilder. Litteratur gir kunnskap, og utvikler vårt følelsesliv og evne til empati. Litteratur gir inspirasjon, kraft, underholdning og spenning. Litteratur lærer oss grunnleggende etikk og lar oss fundere over riktig og galt, vondt og godt. Litteratur hjelper oss til å forstå oss selv og andre, gir oss selskap når vi er ensomme og viser at det meste kan ses fra flere sider. Litteratur er en viktig del av det å vokse opp.

Samisk litteratur for barn og unge handler om litteratur på barnets språk, med innhold som er gjenkjennelig for barnet. Det må finnes et stort utvalg samisk litteratur for barn og unge, samtidig som det må produseres samisk litteratur som omhandler samiske barn og unges hverdag. Det vil derfor være viktig med både samiske nyproduksjoner og oversettelse av ikke-samisk litteratur.

Sametinget har innvilget tilskudd til oversetting og tilpassing av det digitale biblioteket Lesemesteren til sørsamisk, etter testkjøring og lansering av nettstedet på samisk, vil arbeidet med å få lagt inn sørsamiske titler startes. Sametinget og Lesemesteren AS vil innkalle alle forlag og utgivere av sørsamisk barnelitteratur til informasjonsmøter i oktober/november.

Vi håper lesemesteren på sørsamisk vil motivere til lesing og gjøre lesing gøy. Lesemesteren består av et digitalt bibliotek med en rekke titler tilpasset ulike aldersgrupper i grunnskolen. Flere av titlene har lyd til, slik at elevene kan bruke høytlesingsfunksjon. Til de fleste titler er det en quiz fra boka, og programmet registrerer antall bøker på elev og elevtrinn, og lærer kan lett legge inn anbefalte titler for den enkelte elev. Dette ser vi for oss vil bli veldig nyttig, spesielt med tanke på elever som får fjernundervisning.

Ett annet morsomt aspekt ved lesemesteren er "lesevenner-funksjonen", vi har bedt lesemesteren gjøre det mulig for elever å søke opp andre elever som har valgt samme målform. Det vil si at sørsamiske elever kan søke andre sørsamiske lesevenner, og slik sende hverandre leseutfordringer og de kan konkurrere litt mellom hverandre. Dette tenker vi også vil være spesielt bra for elever som får fjernundervisning.

Sametinget vil også oversette og tilpasse Språkløyper til de samiske språkene. Språkløyper er en nasjonal strategi som er gjennomført i 2016-19. Målet med strategien er å styrke barnehagens språkmiljø, sammenhengen mellom barnehagen og skolens språkarbeid, styrke lærernes kompetanse innenfor språk, lesing og skriving, raskere identifisering av språkvansker, redusere antall elever med svake lese- og skriveferdigheter og øke antall elever med svært gode lese- og skriveferdigheter.

Evalueringsrapporten viser at strategien har vært vellykket, og over 200 kommuner har søkt og vært språkkommune under prosjektperioden. Ingen kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har deltatt i arbeidet med språkløyper. Evalueringsrapporten viser at strategien var lite tilpasset samiske språk og at det var utviklet få kompetansepakker på samisk.

Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og læring i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder, og for den enkeltes muligheter til å nå sine mål og utvikle sitt potensiale. Sametinget vil at alle samiske barn skal få mulighet til å utvikle gode språk, lese og skriveferdigheter, slik at de lykkes i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

Sametinget ønsker å oversette nettsiden, materialet og filmene til samiske språk. Men det aller viktigste vil være tilpasningen til samisk. I dette arbeidet ønsker vi å involvere lærere i grunnskolen i de ulike språkområdene. De sørsamiske lærerne er eksperter i sitt felt, så i arbeidet med å utvikle språkløyper vil vi selvsagt opprette referansegrupper bestående av lærere i sørsamisk på de ulike trinn. Samisk høyskole og Senter for samisk i opplæringen vil også være samarbeidspartnere i dette arbeidet.

En annen viktig faktor for at samiske språk skal brukes og utvikles er at samisk også beherskes og brukes også på hjemmebane. Foreldre og foresatte må derfor få språkstøtte for å kunne følge opp sine tospråklige eller flerspråklige barn og deres samiskundervisning. Sametinget vil blant annet ta videre Snåsa sitt tiltak med språkdusj og videreutvikle dette. Vi vil i første omgang gjøre dette i sørsamisk område. Sametinget vil også jobbe for blant annet leksehjelp og samiskkurs for foresatte. Ved oppstart av nytt barnehage- og skoleår bør det tilbys samiskkurs til foreldre og foresatte som har barn som får samiskundervisning.

Det må også legges til rette for reell bruk av samisk i samfunnet i form av arenaer og møteplasser for barn, unge og foresatte. De samiske språksentrene vil være veldig viktig i dette arbeidet. Spesielt foreldre uten morsmålskompetanse som velger opplæring i samiske språk for sine barn, behøver ekstra støtte for å sikre at barna får god språkprogresjon.

Innsatsområde Synliggjøring og samarbeid

Synliggjøring av språk er symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og anerkjennelse. Samiske språk og norsk språk er offisielle språk på norsk side av Sápmi. Til tross for dette, er ikke samisk og norsk språk likeverdige og likestilte i dagens samfunn. Det vil ha stor betydning for den samiske befolkningen, både de som har samisk som morsmål og de som ønsker å lære seg samiske språk, at samiske språk synes i samfunnet. Det vil både løfte språkenes status, og gi den samiske befolkningen en følelse av annerkjennelse av sine språk og sin kultur.

Synliggjøring av språk er viktig for den enkelte, da språk er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Synliggjøring av språk skjer tydeligst gjennom skriftspråket. Gjennom skilting, kunstneriske uttrykk, dokumenter, hjemmesider og teksting vil språket synliggjøres. Et synlig språk er et grunnleggende hjelpemiddel i språkopplæring samtidig som det gir språket verdi. Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for økt bruk av skriftspråket.

Sametinget jobber blant annet med skilting på samiske språk. Dette vil være med på å løfte språkets status og gjøre språket synlig i det offentlige rom. Skilting har positive ringvirkninger og vil kunne bidra til at flere steder utvikler seg til flerkulturelle samfunn. Skilting av reinbeitedistrikter som krysser bilveier vil også bidra til økt synliggjøring av samiske språk samtidig som det vil bidra til bevissthet om samisk tilstedeværelse og kunnskap om samisk reindrift på norsk side av Sápmi. I tilknytning til slik skilting vil det være nyttig å utarbeide applikasjoner som forteller både om reinbeitedistriktet, flyttveier, historie og også trafikkinformasjon ved reinflyttinger og tilfeller hvor det kan forekomme rein langs veier.

Sametinget ønsker at det de neste årene skal legges vekt på skilting og synliggjøring av offentlige bygg, institusjoner og steder. Samiske skilt i det offentlige rom løfter språkets status og verdi, samtidig som skiltene viser samisk tilstedeværelse og historie i områdene.

Media og litteratur spiller en viktig rolle i samfunnet, og har et stort ansvar for å synliggjøre samiske språk og fremme god språkbruk. Gjennom media får vi både informasjon og underholdning. Samisk medietilbud omhandler både tilbud på samiske språk og innhold om samiske forhold, og spiller en viktig rolle i vår identitetsbygging.

Media er i rask endring, slik som samfunnet for øvrig. Bosettingsmønstret er i endring, og en større del av den samiske befolkningen vokser opp utenfor de tradisjonelle samiske områdene. Dette har betydning for utviklingen av samiske språk, og skaper et økt behov for gode samiske medietilbud. I mange områder er språket i en vitaliseringsprosess. Samisk medietilbud for den samiske befolkningen må gjenspeile dette, og være en bidragsyter til å styrke og utvikle språkene. Oppbygging av robuste språkmiljø innebærer å samle kompetanse og bygge opp solide institusjoner som ivaretar ulike samfunnsfunksjoner som ikke er ivaretatt i dag. Dette vil være viktig i arbeidet for å synliggjøre samiske språk og styrke og utvikle de samiske språkene i de ulike språkområdene. I denne sammenheng vil Sametinget se på mulige løsninger for oppbygging av sør- og lulesamiske mediemiljø. Dette for å skape større mediemiljø, bidra til å styrke språkmiljøene, og gi økt medietilbud på sør- og lulesamisk. Vi vet at medietilbudet på sørsamisk er lite, og et av Sametingets store satsninger er nettopp styrking av sørsamiskspråklig medietilbud, blant annet med rekruttering av sørsamisktalende journalister.

Innsatsområde Kompetanseheving og rekruttering

Som vi allerede vet, så står det samiske samfunnet ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av samiskspråklige ansatte som behersker samiske språk, spesielt lule- og sørsamisk. Det er stor mangel på utdannede fagpersonell med kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor de ulike samfunnsområdene. Dette gjelder over hele landet, og merkes spesielt innenfor opplæring og helse.

Mangel på språkkompetanse er en stor utfordring på alle samfunnsområder. Særlig innenfor opplæringssektoren, helsesektoren, rettsvesen og kirken har dette vært en av de største utfordringene i arbeidet for styrking og utvikling av samiske språk. Behovet for samiskspråklig kompetanse er ikke bare stort innenfor den offentlige og kommunale tjenesteytingen, men også innenfor sosiale og kulturelle tilbud i samfunnet. Media, litteratur og kommunikasjon er områder hvor det kreves samiskspråklig kompetanse for å utvikle samiskspråklige tilbud.

En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell, og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagpersonell vil være helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet. En grunn til manglende bruk av samiske språk i forvaltningen er mangelen på samisk fagterminologi og trening i å bruke samiske språk i sitt arbeid. Det innebærer at utdanningsinstitusjoner må ta større ansvar når det gjelder utdanning av samisktalende studenter. Studentene må få mulighet til å lære samisk fagterminologi slik at de blir i stand til å bruke samisk i sitt virke etter endt utdanning. Det er nødvendig at samiskspråklige rekrutteres til ulike yrker, for slik å sikre språkkompetanse på de ulike samfunnsområdene.

Gïelelutnjeme vil omfatte økt kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor alle samfunnsområder, rekruttering av ungdom til opplæring i samiske språk, og rekruttering av samiskspråklige til ulike fagutdanninger. Det vil være viktig at det igangsettes rekrutterings- og kompetansehevingstiltak.

Samtidig vil Sametinget vektlegge at også utdanningsinstitusjoner, næringslivet og fagmiljø har et ansvar for å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i samfunnet. Sametinget vil være pådriver for at det etableres et godt samarbeid mellom ulike aktører hvor formålet er en aktiv rekruttering og en systematisk kompetanseheving i samfunnet.

Rekruttering er noe Sametinget i høyeste grad satser på i sørsamisk område, siden vi er klar over økt rekrutteringsbehov. Sametinget vil også utvikle rekrutteringsstrategier og vil jobbe hardt med å få ulike departement på banen for å satse samfunnsvis. Det er avgjørende at alle tar ansvar for å rette opp på situasjonen. Vi ønsker også å sette i gang en større rekrutteringskampanje, slik at vi på sikt kan dekke en større del av rekrutteringsbehovet. 

Videre vil det være nyttig for private og offentlige aktører og institusjoner å foreta en kartlegging av samiskspråklig kompetanse innenfor egen sektor, for slik til enhver tid kunne utarbeide en rekrutteringsplan for egen institusjon. Sametinget vil også oppfordre private og offentlige aktører om å vurdere å tilby studiehjemler eller lønn under utdanning for å sikre nødvendig samiskspråklig kompetanse til sin arbeidsplass eller institusjon.

De som allerede er i jobb må også ha muligheten til å ta opplæring i samiske språk som er tilpasset fagfeltet/yrket sitt. Det vil gi trygghet i bruk av samisk innenfor sitt fagfelt. Derfor vil Sametinget at det utvikles videreutdanning i samisk, tilpasset ulike fagfelt/yrker. For eksempel må det opprettes relevante tilbud på etter- og videreutdanning til ansatte i forvaltning. Sametinget ønsker at utdanningen kan gjennomføres på høgskole/universitet, men også elektronisk.

For å bruke samiske språk innenfor alle forvaltningsnivåer i samfunnet er det behov for utvikling av et godt fagspråk. Dette gjelder særlig innenfor helse- og justissektoren. I arbeidet for å utvikle godt fagspråk er det behov for terminologiutvikling. Det er stor mangel på helsefaglige termer og terminologi innenfor justissektoren i sør- og lulesamisk. Satsning på terminologiutvikling og utvikling av godt fag- og forvaltningsspråk vil være avgjørende for muligheten til bruk av samiske språk innenfor de ulike samfunnsområdene.

Sametinget er blant annet enige med justisdepartementet om en vektlegging, og snarlig oppstart, av utarbeidelse av juridisk terminologi på sørsamisk.

Samisk språkuke

Til slutt må jeg nevne Samisk språkuke, som er et av tiltakene i Gïelelutnjeme og som også er Sametingets hovedmarkering av FNs internasjonale år for urfolksspråk. Samisk språkuke arrangeres for første gang 21. -27. oktober 2019 (uke 43) i hele landet. Målet med Samisk språkuke er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskap om samiske språk og kultur i hele samfunnet. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt.

Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene. Private og offentlige institusjoner, næringsliv, organisasjoner og andre aktører inviteres til å synliggjøre samiske språk nettopp denne uka. Sametinget har vært i kontakt med flere store aktører for å invitere dem til å delta på språkuka. Sammen tar vi et større ansvar for at samiske språk høres, synes og brukes på alle samfunnsområder.

På tross av stemplet som utrydningstruet, fortsetter de samiske språkene å klore seg fast. Det er håp. Det er en økende bevissthet blant samer om språk og språkvalg, og flere og flere velger å delta på kurs for å gjenerobre språket som generasjoner før dem mistet. I områder hvor samisk ikke har vært brukt på en generasjon eller to, tar nå unge voksne samisk tilbake og forsøker forsiktig å gi det videre til sine barn. En ny generasjon med samisktalende barn vokser frem.

Det norske samfunnet har også trykket den samiske kulturen til seg, og samer i hele landet opplever større aksept for sin kultur og sine språk. Interessen for samisk samfunn er stort, og tidspunktet for en felles språkdugnad kunne ikke vært bedre.

I arbeidet for å synliggjøre og utvikle de samiske språkene vil samarbeid med ulike aktører være avgjørende. Sametinget vil ikke alene kunne gi de samiske språkene et solid løft uten at både private og offentlige aktører er med på laget. Vi ønsker et helhetlig språkløft i samfunnet, og er avhengige av at både kommunal og offentlig forvaltning, næringslivet, private og offentlige aktører og deg som privatperson tar et større ansvar for å synliggjøre og bruke de samiske språkene. Vi vil bruke ressurser på å oppfordre, motivere og være pådrivere for at alle blir med på å skape rom for de samiske språkene i samfunnet.

Jeg håper at dere også vil være med å bidra til at språkuka blir det språkløftet samiske språk trenger. Vi håper også at språkuka vil være en brobygger mellom samisk og norsk kultur, og således styrke en bevissthet om at de samiske språkene og norsk språk er likeverdige i samfunnet. Dere kan se mer om språkuka på sametingets nettside eller søke etter Giellavahkko på facebook.

Takk for meg!

Gávdnet go dan maid ohcet?

Hva lette du etter? Din tilbakemelding hjelper oss ålage bedre nettsider.

Takk for din tilbakemelding!